Nå er det jul...

En skjønn førjulstid, og kakene blir bakt i stille og rolig tempo. Pynten sniker seg frem, selvom jeg forholder meg til den lille juleaften med full julestemning som skal prege huset vårt. Jeg har blitt voksen, og lar meg ikke preges av andres prestasjoner. Jeg tar det på min mte, imitt eget tempo. Når jeg har lyst, har tid og litt overskudd. Da blir det hele mye, mye hyggeligere.

Gavene er pakket, med smmil på munnen av de nye eiere som skal få åpnet på juleaften, og vite atjeghar tenkt på dem nårjeg har forberedt gaven. det er jo det som teller. At den som mottar vet at jeg ønsker å gi de nettopp den gaven.

Jeg har en kjær storesøster som ELSKER gaver, og får spontant gledesutbrudd for hver gange som pakkes opp... og tror julegaveønsker er en bestillingsliste. I år skal hun få gleden av at det er noe hun ikke nødvendigvis ikke har bestilt, men likevel blir glad for. For det vet jeg hun blir, hvert eneste år. Bare synd jeg ikke skal være der i år og oppleve den gleden.